Legenes dom var nådeløs. Han trengte et nytt hjerte. Det var da Morten Johnsen gjorde seg klar til å ta farvel med sine nærmeste.
– Det var en surrealistisk situasjon. Jeg lå i en seng på Rikshospitalet med kroppen full av ledninger. Og så kom denne beskjeden.
Morten Johnsen (44) trekker pusten. Tar en pause. Der og da kan du formelig kjenne at pulsen hans har økt. Det nye hjertet banker hardere. For dette er bokstavelig talt en historie om liv og død.
Saken fortsetter under bildet.
DEN TUNGE TIDEN: Det legene først mente var astma, viste seg å være et fullstendig utslitt hjerte. – Det var perioder hvor jeg forberedte meg på å ta farvel med mine nærmeste, sier Morten Johnsen.
Trodde det var astma
En historie som startet i Vesterålen. På Sortland, den blå byen. I 2014. Morten jobbet med vedlikeholdsarbeid i et lokalt firma. Så begynte pusten å bli litt anstrengt:
– Det var små tegn som etter hvert ble store. Jeg gikk til legen, fryktet astma og fikk faktisk medisin mot nettopp dette.
Det hjalp lite. I 2015 var han på tur i Bodø. Tok den bratte veien opp til Per Karlsatind. Det ble et brutalt blodslit.
– Jeg var helt ferdig. Skjønte jo at noe var galt, men klarte ikke å sette fingeren på det.
Saken fortsetter under bildet.
ALVORLIG SYK: Med kroppen full av væske ble Morten Johnsen lagt inn på sykehus. Og etter omfattende undersøkelser kom svaret: – Hjertet ditt må byttes ut!
Innlagt på sykehus
Den høsten ble ting bare verre og verre.
– Jeg klarte ikke å sove hvis jeg lå på ryggen. Fikk ikke puste.
Beina hovnet opp og nok en gang bar det til legen. Nå skjedde ting i rask rekkefølge. Innleggelse på Stokmarknes sykehus. Utredning. Hyperventilering og oppkast. Ambulansefly til Bodø. Ny utredning. Ambulansefly til Oslo hvor ekspertene på Rikshospitalet ventet.
De satte på ham en pustemaske og tømte kroppen for fem liter væske:
– Det er jo helt absurd. Fem liter væske som hadde presset inn mot lungene. Jeg følte meg umiddelbart mye bedre.
Saken fortsetter under bildet.
LEVDE I EN BOBLE: – Tiden før transplantasjonen var på en måte helt uvirkelige, jeg levde inne i en boble. Og jeg var forbered på at dette ikke ville gå bra, sier Morten Johnsen
Alarmen går
Men det skulle vise seg å være en midlertidig trøst. For konklusjonen, etter tre uker med intensive utredninger, var like klar som den var brutal:
– Hjertet mitt hadde bare 20 prosent kapasitet. Jeg måtte få et nytt.
Det var der og da Morten begynte å forberede seg på å ta farvel med familien. Ingen visste når et nytt hjerte ble tilgjengelig. Eller om en transplantasjon ville bli vellykket.
– Jeg levde i en boble og hadde problemer med å ta inn over meg hva som egentlig foregikk.
Morten fikk god støtte fra sine to søstre som sto ved hans side under denne perioden. Men til sjuende og sist var det han selv som måtte ta den endelige kampen.
Den store dagen
En søndag i november sto det to leger i døra. Morten hadde nettopp spist middag. Kjøttkaker og brun saus. Søstrene hadde dratt på kafé inne i Oslo. Nå kom det nok en beskjed:
– Vi har fått inn et hjerte som matcher. Du vil bli operert i kveld eller i natt.
Morten rakk å ringe til søstrene før rommet ble invadert av sykepleiere som skulle forberede ham til operasjonen. Vasking og barbering.
– Igjen, det var nesten som å observere det hele fra utsiden. Det var uvirkelig.
Neste scene utspinner seg i fjerde etasje. I operasjonssalen. Hvor et stort team sto klart.
– Dette går bra. Vi har gjort slike operasjoner mange ganger før, sa legen som var hovedansvarlig for transplantasjonen.
– Ja, dere får ta godt vare på meg da, svarte Morten før narkosen slo inn.
Tre og en halv time senere våknet han. Sakte. Til lyden av stemmer. Og nok en beskjed:
– Dette trengte du virkelig. Men nå har du fått satt inn et virkelig turbo-hjerte.
Saken fortsetter under bildet.
PÅ TOPPEN – IGJEN: Ett år etter hjertetransplantasjonen, gjennomførte Morten sin første, ordentlige fjelltur. Og dette bildet, fra toppen av Finnkonakken, henger i dag på Rikshospitalet. Som en motivasjon til andre pasienter om at, ja, det vil gå bra.
Den lange veien tilbake
Dette var starten på rehabiliteringen. På veien mot et nytt liv. Daglige medisiner. Jevnlig trening. Tester og prøver viste gode verdier og gode nyheter: – Dette går bra.
Morten hadde fått livet tilbake, men hva nå? Jobben på Sortland hadde han sagt fra seg, han visste jo ikke hva fremtiden ville gi. I starten bodde han hos den ene søsteren i Bodø, samtidig som han prøvde å finne en jobb. Det var her NAV koblet ham opp mot FREM og det skulle vise seg å bli en lykkelig løsning.
Saken fortsetter under bildet.
GOD STEMNING: Morten Johnsen fant fort tonen med næringslivskontakt Roger Strand, en mann som selv har vært rammet av alvorlige hjerteproblemer.
For der møtte han næringslivskontakt Roger Strand. En mann som definitivt kunne relatere seg til Johnsens historie:
– Jeg har vært gjennom hjerteinfarkt og skal nå få satt inn en ny pacemaker, foreller Strand.
Rolig tilvenning
De to fant tonen raskt og døpte seg selv om til «The Heartbreakers». Og Hansen fikk lov til å begynne i et rolig tempo på avdelingen for reparasjon og gjenbruk.
– Jeg kjente på nervøsiteten i begynnelsen, men samtidig var jeg inne i et miljø hvor alle tok vare på hverandre, sier Morten.
Saken fortsetter under bildet.
– DYKTIG MEDARBEIDER: – I Morten har vi funnet en dedikert og dyktig medarbeider som også er med på å skape et godt miljø på arbeidsplassen, sier produksjonsleder Odd Arild Laastad
Og for å gjøre en lang historie kort; da FREM trengte folk på grunn av fravær og sykemeldinger, fikk Morten tilbud om et vikariat. Et vikariat som ble til en fast jobb.
– Vi så at her hadde vi en mann som tok ansvar, som var med på å spre godt humør blant kollegene og som hadde de tekniske ferdighetene vi trengte, sier produksjonsleder Odd Arild Laastad.
For Morten er også en ivrig modellfly-bygger og nøyaktigheten som kreves der kommer godt med når utstyr skal vedlikeholdes og repareres.
Saken fortsetter under bildet.
MAGISKE ØYEBLIKK: Naturen er et fint sted å lade batteriet og Morten har sikret seg mange flotte øyeblikk. Her et fortryllende nordlys.
Fritiden bruker han gjerne i skog og mark. Morten er levende opptatt av bilder og han har kamera med seg overalt.
– Det gir en stor lykkefølelse å tenne opp et bål i kveldsmørket og bare kjenne at roen senker seg, sier Morten.
– Jeg var døden nær. Nå har jeg fått både livet tilbake og en givende jobb å gå til. Det kan ikke bli bedre en det.
PS
Morten ble reddet da han fikk et nytt hjerte. Nå oppfordrer han alle til å registrere seg som organdonor.