Kombinasjonen av ADHD, rus og dysleksi var i ferd med å sende ham rett inn i fortapelsen. NAV og FREM ble redningen da det så som mørkest ut.
– Det var motbakke fra dag én.
Passet aldri inn
Jan Viggo Neuberg Johansen (32) legger ikke skjul på at livet har vært i overkant utfordrende. Han fant seg aldri til rette.
– Etter tre grunnkurs på videregående var jeg like rådvill. Et fjerde år på folkehøgskole gjorde ikke valget enklere.
Saken fortsetter under bildet.

MØRKE UTSIKTER: På et tidspunkt var Jan Viggo Neuberg Johansen alvorlig redd for at han skulle havne på utsiden av samfunnet – for alltid.
Han var rett og slett brikken som ikke passet inn i puslespillet. En ungdom som foraktet det konforme, en genuin rebell som ville gå sine egne veier. Det skapte raskt problemer. Store problemer.
– Jeg spredte frykt
Da han ble medisinert med Ritalin for å skjerpe fokuset, skapte det nye utfordringer:
– Jeg fikk nesten tunnelsyn. Var kun opptatt av én ting av gangen. Jeg eksploderte hvis noen brøt konsentrasjonen min.
En kort lunte hadde blitt enda kortere og Jan Viggo innså etter hvert at han spredte frykt. Og der lå hovedproblemet. Han var smertelig klar over at noe måtte gjøres, samtidig som han slet med å kontrollere sine impulsive reaksjoner.
– Jeg trengte hjelp.
Et liv uten mål og mening
Det er her FREM og NAV kommer inn som en sentral del av Jan Viggos liv. Som på dette tidspunktet også inneholdt rus og null forhold til rutiner og forpliktelser.
Saken fortsetter under bildet.

BRUTAL OVERGANG: – Det var et blodslit å skulle så opp hver morgen å komme seg på jobb, men det var nettopp det jeg trengte, sier Jan Viggo.
– Det føltes komplett absurd!
Jan Viggo nøler ikke et sekund når han skal beskrives hvordan det var å sette på vekkerklokka og møte opp på jobb hos FREM. Hver dag. Fem dager i uka. Fire uker i måneden. Det ble en beinhard to-årig rekruttskole som skulle forberede ham på arbeidslivet.
Det var noe som manglet
Han fikk også tid til å trene i arbeidstiden, ble interessert i thai-boksing – som ble en kanal for å få utløp for en oppdemmet aggresjon.
Det fungerte – nesten.
– Jeg fikk jobb, med lønnstilskudd fra NAV. Tjente gode penger. I fem år.
– Det er nok nå!
Så var det slutt. Han gikk lei. De to neste årene handlet det om arbeidsledighetstrygd og festing. Men innerst inne kjente han en konstant uro:
– Dette er ikke livet jeg ønsker å leve.
Saken fortsetter under bildet.

AVGJØRENDE DRAHJELP: Veileder Caroline Stensø ved FREM ble helt sentral når Jan Viggo skulle få livet på skinner igjen.
Dermed bar det tilbake til systemet han visste fungerte. FREM og NAV. Der traff han fagfolk med et brennende ønske om å hjelpe. En av mange som bisto i prosessen, var veileder Caroline Stensø. Men hvem var det egentlig hun møtte?
– En ung mann med voldsom energi, en solstråle som var høyt og lavt hele tiden. En mann som hadde klart å forvandle ADHD-diagnosen til en ressurs.
Som fisken i vannet
På dette tidspunktet hadde FREM fått Jan Viggo inn i serviceteamet på City Nord. Det var et lurt trekk. For der trivdes han som fisket i vannet og kom i kontakt med folkene på OBS Bygg. Det var som å komme hjem. Men han manglet et truck-sertifikat.
Saken fortsetter under bildet.

GODE RÅD: Rådgiver Karoline Mathisen hos NAV Bodø hadde troen på Jan Viggo og tålmodighet nok til å følge ham helt i mål.
Derfor var det en mann med sort frakk, langt hår og ringer i ansiktet som dukket opp hos rådgiver Karoline Mathisen hos NAV Bodø. Hun ble raskt overbevist om at han mente alvor og sa ja til å dekke kurset.
– Der og da kom gåsehuden
Så kommer belønningen, da hun en stund senere stikker innom Obs! Bygg for å se hvordan det går. For hva er det hun ser:
– En Jan Viggo som formelig danser ballett med trucken inne på lageret, med et stort glis rundt munnen. Der og da kom gåsehuden. For det er jo dette som er meningen med jobben vi utfører.
Saken fortsetter under bildet.

TOPP ARBEIDSMILJØ: Ute på lageret sitter latteren alltid løst. Her er Jan Viggo i samtale med Remi Kristoffersen.
I dag kan Jan Viggo skilte med tittelen medarbeider. Han har fortsatt ikke full stilling, men ekstravakter og tilkallingsarbeid gjør at han får økonomien til å gå i balanse.
Endelig hjemme
Og endelig, etter en lang og turbulent reise, føler Jan Viggo at han er rett mann på rett plass. Hvor en A4-tilværelse er det beste som finnes. Men det hadde ikke skjedd uten solid drahjelp:
Saken fortsetter under bildet.

LYS FREMTID: Endelig kan Jan Viggo se lyst på fremtiden og han gleder seg til å gå å jobb hver dag.
– Innerst inne fatter jeg ikke hvorfor NAV og Bodø Industri har vært så tålmodige. Jeg skylder dem egentlig alt. Den eneste måten jeg kan betale tilbake, er å gjøre en så god jobb som mulig.
Og det er nettopp det Jan Viggo Neuberg Johansen er i ferd med å gjøre. Hver dag – med et stort smil om munnen.